Denne artikkelen er publisert med forfatterens tillatelse.
Aftenposten; lørdag 11. desember 1999
Nisser og tomter i grått og blått
Dag Pedersen
Hvorfor skal fjøsnissen, tomtegubben eller selveste julenissen,
for den slags skyld, absolutt være rød i tøyet, må
idémakerne i NRKs Barne-TV ha tenkt da årets julekalender
ble planlagt. Og dermed kreerte de kort og godt sine nisser i grått
og blått.
En millionsatsing med påfølgende suksess, ser det ut til.
Mens desembermørket senker seg i blått og sort i ettermiddagstimene,
sitter vi spent foran skjermen og venter på de pussige, vennlige
og politisk korrekte nissene i Blåfjell. De vil nok følge
oss lenge, og dermed kanskje bidra til å nyskape bildet av hvordan
julens nisser egentlig skal se ut.
Skjønt nytt? For hva er vel egentlig den norske og nordiske
nisse, annet enn en syntese av alt hva folkefantasi og overtro gjennom
århundrene har skapt. Han personifiserer og skal forklare uforklarlig:
Vetten, haugbonden, tuftekallen, tomten, gardvorden, eller hva han nå
måtte være kalt. Kjært barn har mange navn. I regelen
er han en enslig liten, råsterk mannsling som hegnet om og beskyttet
gård og grunn, men ikke nødvendigvis utstyrt med nisselue
og langt hvitt skjegg.
Julenissen
Når alle disse smånissene med sine gammelmannsansikter
etterhvert også ble sammensmeltet med den katolske helgenbiskopen,
St. Nicolaus fra lille-Asia, barnas og sjøfolkets beskytter, er
det at selve julenissen trer inn på arenaen. St. Nicolaus dukket
opp i Norden på slutten av 1800-tallet, men skikken med gaveutdeling
begynte først å bre seg i begynnelsen av vårt eget århundre.
I dag er denne julenissen blitt så kommersialisert at det endog er
dukket opp Forening for Nissens Bekjempelse med egen hjemmeside på
Internett. I det katolske Mexico blir den amerikanske utgaven, Santa Claus,
kalt en overvektig drukkenbolt som har vanhelliget helgenbispens navn.
Fjøsnissen
Vår egen fjøsnisse ser allikevel ikke ut til å ha
tatt skade av julenissens dalande anseelse. Nissen, gardvorden eller tomten
er blandt våre eldste "forfedre". Han ble av mange oppfattet som
slektsgårdens egentlige stamfar, han som ryddet jorden, men som var
lagt haug for lenge, lenge siden. Han ble værende for å se
til at alt gikk rett og riktig for seg og utviklet seg til en slags folketroens
lykkebringer, men samtidig en krabat som fort ble sur dersom noen stjal
grauten hans eller larmet og bråket rundt tuftene.
Nissen var nemlig utstyrt med et temperament som det var utilrådelig
å tirre. Han hører naturligvis først og fremst bondelandet
til, men det fantes også skipsnisser og endog bynisser (siste Oslo-nisse
ble angivelig sett i Maridalsveien en gang i 1930-årene, visstnok
truffet av lynet). De var alle, låvenisse som bynisse, oftest kledt
i blått og grått. Blå trøye, grå knebukser,
mens toppluen som regel var knallende rød.
Blånissen
- Jo, nissen var stort sett snill, godlynt og nyttig, men han tålte
ikke så mye slinger i valsen, sier pensjonert odontolog Kai Hundstadbråten
fra Åmot i Modum, som bruker store deler av sin tid på folkeminnegransking.
Nå dreier det seg om nissen, kanskje inspirert av at hans mor med
et visst alvor ofte fortalte om da hun selv møtte nissen på
skolevei en vinterdag i 1905.
- Nærmere et virkelig Blåfjell enn i Modum kommer man vel
ikke; er det nisser i Blaafarveværkets gamle gruveganger?
- Om ikke akkurat nisser, så i hvert fall en velmenende, underjordisk
veileder for bergmennene så sent som i forrige århundre. Blåmann,
ble han kalt av dem som hadde sett skimt av ham i mørket, og jeg
har selv hørt eldre mennesker fortelle om hvordan Blåmann
kunne berge liv ved å varsle gruveulykke på forhånd.
Ifølge bergmannstradisjonen har det helt fra 1500-tallet vært
fem slags underjordiske skapninger i berget det blå; noen til gagn,
andre til ugagn.
I Sverige var det "gruvrået" som strakte ut en hjelpende hånd
når ulykken var nær, enten i form av en staselig vakker eller
tjafsete gråkledt kvinne.
I Modum var det Blåmann. I Blåfjell er det Turte, Tvilling,
Blåmor, Erke, Skrukke og alle de andre som holder miljøvennlig
hus. Der all ting er godt og blått.
