Så jeg det atter en vårdag igjen
i lettferdig småbølgedans.
Det var som å møte en gammel venn,
skylag seg lettet, skodde drev hen
minnenes flom tok sinn og sans.
Det rullede fram et eventyrtog,
under åsernes skomre bryn.
Fra bergknaus og li og stille skog,
og "Røverens" tunge jetteskrog
glider drømfylte dæmringssyn.
"Kalven" strekker sin slanke kropp,
der elvene kommer og går.
Da den blev festet i "Brånnås" opp,
gikk vannet høgt over "Kattens" topp,
over "Tangen" ved Reppesgård.
Dansen gikk lett så mangen gang
Over "Vassvollens" slitne tråkk.
Ungdom sig svang til feleklang,
gjøken galte og trosten sang,
i brusende vårleik og lokk.
Bortunder "Røverens" bratte vegg
er vannet dypere, tungt og sort.
Her gikk skjult, mellom rogn og hegg,
sterke karer på stålsatt legg,
gjennem trange fjellkløvde port.
Borgen var festet med dobbelt mur
og stien var broket og bratt
- slynget opp mellem steinskott og ur,
og her stod ferdig, med øks på lur,
sikker vaktpost ved dag og natt.
Rundt blev herjet og røvet vekk
Det var hårde tider og nød.
Brafolk levet i ufredsskrekk,
bygder og land fikk ulivsknekk
for alle gjalt liv eller død.
Utover driver for vårlig vind
Båten min, longt og lett.
Andemor maser i seven inn,
et solstreif liver opp i mitt sinn,
og vannet blir åpent og bredt.
Mot syd seg bukter, blålig blidt
Rundt "Gubben" og odden på Sem,
langs dyrkede åkrer hvor folk har stridt,
slegt etter slegt har levet og lidt,
Mot Raet med gravhaug og hjem.
