Fiskere og overtro i Agder
Fra boken Agder I Manns minne - Daglegliv ved hundreårsskiftet

Bendik Berge (f. 1882 - ), Flekkerøya:
Blant de fleste gamle fiskere hersket der en del overtro, og det rareste var at ofte slo disse nedarvede merker til, og styrket på den måten ende mer deres tro eller overtro. De gamle sa: "Skal du på fiskefangst fare, da må du for klodyr ta deg i vare." - Dyr som hadde klør, måtte for allting ikke nevnes i en fiskebåt. Når du gikk for å få fisk og møtte en kvinne, var det dårlig tegn for å få fisk - men hadde kvinnen forkle på seg, var det bedre. Mistet noen den første fisken om morgenen når de fisket med snøre, ble fangsten liten den dagen.
Når de gikk og skulle fiske, og de hadde glemt en ting, måtte de aldri snu på veien for å hente det som var glemt, for da fikk de ikke noe den dagen. Når de firte ut snøret første gang om morgenen, og snøret ble tustet eller uklart, var det et godt merke på mye fisk. Når de rodde ut for a fiske og der dukket en sel (kobbe) opp foran baugen, var det et stygt merke; men kom den opp i kjølvannet, var det vel og bra. Trakk man et fiskegarn og fikk en fisk med en gang, da kalte de gamle dette for en "nasefisk", og det var et mindre godt merke. Hvis der kom en veps i båten, da like fiskeren seg, for det er et godt tegn. Når de gamle fiskerne skulle ut måtte du aldri ønske dem god tur og lykke til med god fangst - for da gikk det alltid motsatt.
Slik var der et utall med tegn og merker blant de gamle fiskerne. En fisker fra den tiden sa en gang: Der er noe godt i overtroen, men i vantroen er der ingenting godt. Kanskje vantroen i vår tid har tatt overtroens plass.
En høstdag for mange år siden, med disig luft og fint vær kom tre loser opp på utkikken for å se etter skip. De fikk da se et stort seilskip straks ut forbi land. Det lå og drev for slappe seil, der var nesten stille. Losene gikk ned til strande og tok robåten for o komme ut og praie skipet.
Da de var kommet forbi det ytterste skjæret, tok de sed en hvil, og så skulle de se om det var langt igjen til skipmannen; men alt de speidet rundt omkring, var der ikke et seil å se. "Kunne mi se så gal fra heia alle tri," sa den ene losen. Den ene i båten var en gammel mann, han sa da: "Mi så ikkje feil, men dette er et varsel - bare vent, så skal dere få sanne mine ord." Noen dager etterpå røk det opp til kraftig storm av syd, og om natten forliste der en tysk bark på Mebøs Fladeskjær, straks innenfor der hvor losen hadde sett dødsseileren. Den gamle losen hadde kanskje retr da han sa: Detter er et varsel.