Varsel, hudda og trollkjerringa
Fra boken Agder I Manns minne - Daglegliv ved hundreårsskiftet

Anonym, Flekkerøya:
Min farfar fortalte om en opplevelse som han kalte et varsel. Han var los og seilte tidlig en morgen på sjøen. Da fikk de se en fullrigger komme seilende, men så gikk den på et undervannsskjær som heter Rennellen. Mens de så på, var det som hele skuta oppløste seg, og der ble bare en lang mast som forsvant etter hvert. En uværsnatt kort tid etter gikk en russisk fullrigger på skjæret, og alle omkom.
Der var flere gamle som var nokså overtroiske. Jeg minnes en man som var født i 1820-årene, hann trodde både på hudda (huldra) og trolldom. I skauen er der et fjell som kalles Huddeheia, der tok de som gutter treskoene i nevene og løp forbi, så ikke hudda skulle få tak i dem. Der var også en kjerring som kunne trolle, om henne hadde han flere historier. En jente hadde sydd seg ny serk og lagt den i sola til bleking. Men da hun skulle ta den, var den vekk, og hun gikk til trollkjerringa og fortalte det. Denne sa: "Kom igjen i kveld litt før tolv." Da hun kom, stod der en balje vann på golvet. Kjerringa sa hun skulle stå og se i balja. På slaget tolv fikk hun se en kvinne med serken under armen. Kjerringa spurte hva hun skulle gjøre med henne. "Ta av det økslet (utveksten) hun har på halsen," sa jenta.
Dagen etter var økslet forsvunnet, og serken lå på plass igjen.