Dyre Vaa
Folkesagn fra Telemark.

Øverst oppe i Telemark, under de høye, mektige Raulandsfjellene, ligger et stort fjellvann, Totak, som sjelden fryser før jul. Borte under fjellene, ved vannet, ligger gården Vå, og her bodde det engang en mann ved navn Dyre. Han hadde ord på seg for å ikke være redd for noen ting.
Engang hendte det sent en julekveld, at folket på Vå hørte noen som hujet så fælt på den andre siden av vannet. De andre ble forskrekket. Dyre derimot gikk rolig ned til vannet for å høre hva som var på ferde. Han tok båten sin og rodde over til det sted som lyden kom fra. Det var helt mørkt, men han merket at det var et stort bergtroll som hujet. Se det kunne han ikke.
Trollet spurte ham hvem han var.
- Det er Dyre Vaa, svarte han og spurte trollet hvor det kom fra.
- Fra Åshaug, lød svaret.
- Og hvor vil du hen? spurte Dyre.
- Til Glomshaug til møyene mine. Vil du sette meg over?
Dyre lovet det. Men i det samme trollet satte seg foten i båten, var den nær ved å synke.
- Lett deg, ditt store troll! skrek Dyre.
- Ja, jeg skal lette meg, svarte trollet.
og så begynte de å ro over vannet:
- Vis deg for meg, så jeg får se hvor stor du er, sa Dyre.
- Nei, det vil jeg ikke, sa trollet. - Men jeg skal legge et merke i prammen.

Tidlig om juledagsmorgen gikk Dyre ned til vannet for å se etter det lovende merket. I prammen fant han tommelfingeren av trollets vott. Denne tok han hjem og målte, og liten var den ikke, for den rommet fire velmålte skjepper korn.

Les også diktet om Dyre Vaa, av Johan Sebastian Welhaven.