top of page
  • Forfatterens bildefornsednorge

Huldrekyr i Årbømarka

Oppdatert: 27. jun. 2018

sagn fra Fitjar i Sunnhordland


Årbømarka strekkjer seg frå bøgarden og opp mot fjellbeite. Her var det ei hulder som stal kyr år om anna. Då vart beisto borte uten at det fanst spor etter dei.

Ola Arbø f. 1804 var ein gong oppe i marka og såg etter beisto sine. Då såg han nokre velfødde fine beist som var grå i leten. Han skjøna med ein gong at det var huldrakyr. Han visste at dersom han greidde å kasta stål over ei ku, kunne det bli ei god ku på båsen. Han kom så nær kua at han skulle til å kasta øksa si over henne. Men til all ulukke, så stupna han med det same han skulle til å kasta. Og då han reiste seg att, var beisto borte, som sokken i jorda. Så det vart inga huldraku på båsen hos Ola.


Dette sagnet ble fortalt i 1950 av Gurine Hovstad, f. 1873. Nedskriven av Arne R. Tislavoll, Fitjar 1998.

1 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Oppskrift 1912 av Rikard Berge etter Hæge Findreng, Kviteseid, Telemark. 1. Herrepær, Herrepær sonen min -Til liel liel lonken min - kvi salar du aareleg gangaren din.

Oppskrift, udatert av Sophus Bugge etter Tone Marteinsdotter, Lårdal, Telemark. 1. Ho klappa på dynni mæ finganne små -Me lindi ber løv - statt upp Libyrtingjen skrei lokur ifr

Oppskrift 1840-åra av Olav Grasberg etter Olav Glosimot, Seljord, Telemark. 1. Elveqvinda kom seg i Byrtingens Gaard -Mæ Lindi ber Løv - aa Byrting ha sleje si Dyni ilaas.

bottom of page