Margrethe Munthe (1860-1931)
Den gamle nissen satt så trist på låven julekveld. "De glemmer meg nok nå som sist og spiser grøten selv.
Hvor ble hun gamle Guri a'? Hun var så snill og bli'; hun alltid julegrøt meg ga, men nå er det forbi.
Jeg passet både fjøs og stall i mange, mange år, nå er jeg gammel, klein og skrall, det er visst best jeg går."
Og nissen satt på låven gjemt og gråt så tåren rant. Han skjønte nok at han var glemt, da ingen grøt han fant.
Men månens ansikt tittet mildt igjennom gluggen inn, og mus og rotter danset vilt omkring i måneskinn.
De pep og spratt og var så gla', at nissen måtte le, han lo og tørket tåren a', - til slutt han danset med.
