J. S . Welhaven (1807-1873). Den bedste Drik ved Guders Gilde, i Odins Borg, var Suttungs Mjød, og Sangens Magt i Brages Snille fra denne rige Kilde flød. Alfader selv har hentet Mjøden, hvor den i Dybets Kjælder stod, og dertil havde han fornøden sin hele Kraft, sit Asa-Mod. Han blanded stærke Runer siden i denne dyrebare Saft. Med Funker af sin Kløgt og Viden gav Odin Mjøden dobbelt Kraft. Paa Blomst og Løv i Eng og Skove, paa Vildt og Tamt i hver en Egn, paa Fje

Folkeminne fra Austevoll, NFS. Knut Nauthella 2 s. 36-38. Marmælen er ukjend her, men velkjend in Nordhordland, der dei skildrar han som ein ørliten naken mann; dei har ordtaket: "Da kan no vera lite mæ meg, men eg æ no likare enn ein marmæle".

NFS. Knut Nauthella 1 s.79-92. Uten datering. Da va ein mann på Haukanes so levde før ein femti år sio, so di kalte Store-Mikkjel'en. Han såg ein jutel ein gång. Da va ei sondagsnatt om sommaren, han va på otraskyteri. Han låg å vakta på i ei ur so oteren plå vera, å best da va so syntes han, han såg ein heile flokk mæ oter. No hadd'an no allti haurt atte visst da va meir so tre otra te sjå, so sku han'kje skjota, før då va da nåke trollskap mæ da. Men han la te å skaut korso

Folkeminne fra Bøherad, fortalt av Liv Bratterud 1878; etter oppskrifter av Molte Moe, Norsk folkeminnelag 1925. Skrømt - Dæ va ute i Gåladælænne, dæ sku væra skrømt dær. Så hørde dom dæ tulla dær: "Kjenner du nokko te Gudbrannsdølen som låg mæ gjenta på bakstefjølen?" Å så lædde dæ så godt, når dæ hadde tulla dettan

Folkeminne fra Bøherad, Moltke Moe, 1878. "I somme steinar æ dæ som dæ æ ete otor nokko, dæ æ nokka dekkar å holur inni steinen, å dæ kællar dom "agonnsholur". Gamle Hælge Bratteru fortålde så mykkje om agonn. Ho fortålde au om ei mann frå Tuddal som hadde så vonne augur, men han konne ikkje té dæ. Men dom tole 'kje sleppe 'n at fjose te sine eigne krøtur, fer krøtura slo seg så gælne at dæ va mest urå å stægge dom."

M.B. Landstad, 1802 - 1880, sagn fra Telemark Åsgardsreia farer undertiden om dagen, men likevel er den oftest ute om kvelden og natten, og da helst i julen. Det er et stort følge av menn og kvinnfolk. De rir på store hester med skramlende bisler og svære rustninger. Man kan høre ramlingen av dem lang vei før man møter dem. De rir både over land og vann, ja til og med i luften. Sett forfra er de drabelige og deilige, men bak er de hule som trau eller ospeskryte (hule ospetrær

"Kom Haugro, kom Haugrei, kom Livrei, kom Lauvrei, kom Uppstrei, kom Fribot, kom Vingebot, kom Vibot, kom Ringnål stuten kom kyra," sa tussen, han kalla på kyrne.

Dikt til forsvar for de norrøne guder mot invasjonen av greske guder og øvrighetens flørt med dem! Viger bort, I græske Drømme, Guder og Gudinders Flok! Nordmann hat i Norges Ære Sanggudinde munter nok. Aldrig hid til Sne og Frost skal han kjelne Muser føre, Aldrig paa Parnassets Top for Apollo Knæfald gjøre. Nei! I Jordens stærke Knogler, mosbergoede norske Fjeld! Trodser Helicon og aabner mig det kolde Kildevæld, Hvoraf hine Helte drak, Tro og Tapperhed til Ære Naar

Folkeminne fra Bøherad fortalt av Liv Bratterud 1878; etter oppskrifter av Molte Moe. Når en hadde ein go bølskap, så va ’n rædd fer, at andre sku ha vonnt av dæ, å misonne ’n. Dæ kælla dom agonn, å dæ trudde dom sku verke på krøtura. "Agonn æ verre hell trølldom" sa dom. Treffe dæ ei ulykke på ein, dauar dæ ei ku, så trur dom at dæ æ kasta på dom. Da veit eg dæ æ gjort at dom har drigje skrotten på aen manns eigedom, hell høggje ’n sonn å kasta ’n på jolenne hell grave dæ n

Oppskrift 1912 av Rikard Berge etter Hæge Findreng, Kviteseid, Telemark. 1. Herrepær, Herrepær sonen min -Til liel liel lonken min - kvi...

Oppskrift, udatert av Sophus Bugge etter Tone Marteinsdotter, Lårdal, Telemark. 1. Ho klappa på dynni mæ finganne små -Me lindi ber løv -...

Oppskrift 1840-åra av Olav Grasberg etter Olav Glosimot, Seljord, Telemark. 1. Elveqvinda kom seg i Byrtingens Gaard -Mæ Lindi ber Løv -...

Oppskrift udatert av Sophus Bugge etter Anne Lillegård, Lårdal, Telemark. 1. [Ho sette seg på sænjestok ho spila i Byrtings gule lok. 2....

Oppskrift udatert og med ukjend hand i Landstads saml., Telemark. 1. Aa dæ va den heilage Joeleftas Qvel gode Bonden ville...

Oppskrift 1856 el. 1857 av Sophus Bugge etter Signe Storgård, Lårdal, Telemark. 1. Høyrer du de min gode bonde kvi tuktar du kje...

Oppskrift 1916-17 av Gunnhild T. Kivle etter Tor Aase, Seljord, Telemark. 1. De va den heilage joleftans kvel at bonden vil bort aa finne...

Trollvise fra Seljord Tatt fra boken Norske folkeviser gjennom tusen år. 1. Det var Irlands konge bold han tala til sine menn. "Kven skal...

Oppskrift 1864 av Sophus Bugge etter Gunnhild Kjetilsdotter Sundsli, Fyresdal, Telemark. 1. Der gjeng ein dans der framte mæ å - For al...

Oppskrift 1847 av Jørgen Moe, ukjent sanger, Telemark. 1. Gauti rei seg sør undi Li -Her skogar ivi Hei - fester han Magnil vene Møi....

Oppskrift etter 1846 av Magnus Brostrup Landstad, ukjent sanger, Telemark 1. Gaute rid seg sør onde Øy -Her Skogar ivi Heide - fester...