Oppskrift 1889 og 1891 av M. Moe etter Torbjør Ripilen, Mo, Telemark.
1. Litæ va ho Hægeliti kåm bort en jolenått, snøgge va den jyvremoire ti stela hæna bort.
2. Kongjen legge langskipi og mange hestar skor sume leitar me langskipi å sume på øyeskog.
3. Kongjen han leita på langskipi den heile jonsoknott, han kunna 'kje varme få før knjoskji va blive rått. va for
4. De eine va njoskje, de are tondri de tree va flinti hare de fjore er både jønn å stål som sille fy varmen råde.
5. Kongjen (han leita på langskipi) den jonsoknotti dyre, so blei han var'e den bjartasellen nor uti hedderen lyse.
6. Kongjen han tala ti adde si' menn hass tala den va så: "Kan de hente me' bjartasellen so må de mi dottere få."
7. Dei lutte adde onde hattane å ingjen tore svara, men onge kappen Iddhugjen han va' kje guten fælen. 8. Så ha'n av seg riddarklæi å på seg ein fille flangji: "hoste go æ mine klæie i troddehånde gange."
9. Å de va onge K(appen) Idd(ugjen) klive han bergji blå onde sto adde kongjens karar ondrast deruppå.
10. (Å de va onge kappen Iddugjen klive han bergji blå onde sto adde kongjens karar) hosse kan du fotfeste i slette bergji få.
11. Å inn kåm K(appen) Iddugjen) de va so seint om kvelli, å der sat gamle gjyvremoire ho grov mæ si' nasar i elli.
12. Å der sat gamle gjyvremoire ho grov mæ si' nasar i elli hott æ de fyr eitt kågabån som kågar so seint um kvelli?
13. "Vi du kadde meg kågabån, so må du ti vondo leite, men unge K(appen) Idd(ugjen) dæ lyster guten heite."
14. "Eg æ send ti bergji inn eg ska de boe framføre, eg skå hente den bjartasellen å få i ei supandes røre. boi atte sopandes
15. "Du fær inkji bjartansellen av min hedderen ut, fyrr du seie meg sannheite av adde dinom truir!"
16. "Å nosi hev du som noutefjosi å kjæften som bikkjetroni, å mine ougo æ snarpe i housen å dine som fu på svini." dene
17. Nosi hev du som noutefjosi i blesa æ du bratt, eg seie deg eitt av minom truir, eg sei kvort ori sannt."
18. "Eg høyrer dæ på drængjen, at du æ huga møy", inått skå du få sova mæ 'æ men imorgo skå du døy."
19. Å dæ va no Hælelitæ ho upp i sængji låg: Dæ æ no lite hugleggje bære ei einaste nott."
20. Dæ va kappen Iddugjen han la seg på stokkjen ne å dæ va Helelite ho sprangg veggjen te.
21. Å dæ va tilegt um morgoen, mæ sama dæ for ti gry då kom gamle gjyvremoire mæ kvasse soksæ si.
22. Ho tok'en i hass gule lokkar, ho kasta'en ni på gov å dæ va K(appen) I(ddhugjen) han hæna upp i ougo log.
23. Å dæ va gamle gjyvremoire ho tok ti av græi ho kasta Iddugjen upp i sængji "Rekjest de so båe!"
24. "Å nosi hev du som noutefjosi, æ kjæften som bikkjetroni å mine ougo æ snarpe i hausi, å dine som fu på svini."
25. Så sette ho luren for bloggarmunnen å tutar i så vrei'i, dæ svorar ti Jorond Joklekåpa langt nor i heiann. æ onde vidde heiann
26. Så tok han atte den same luren han tuta venast han kunna så søkkte te Jorond Joklekåpa mæ adde si sjau onggar. han søkkte ne
27. Der bleiv brak i den are hadde å stuk'e å mykji bresti so kåm hennes systar sjau å adde mæ ringskodde hestar. då hae
28. So tok han den gamle gjyvremoire kastar æ hågt upp i væ'i: "Detta gjere kunggens karar, for dei slite kunggens klæi.
29. So tok han den gamle gyvremorie han gjore derav noko krakar, inn mæ sto hennes yngste son'e, han tore inkji tala.
30. Å de va K(appen) I(ddugjen) så hoggje han ti av avli så hoggje han ti de ælsti troddi å kløyvde de alt nir i navli. neat
31. So drap'en adde i bergji va so tok'n æ Hælelitæ so tok'n mæ seg den bjartansellen å reiste mæ henne på skipi. hæna
32. "Vælkomen K(appen) Idd(ugjen) du æ' kji som are drængjer no må du sova mæ Hælelite både væl å længje."
Orig. ms. NFS M. Moe 25, s. 23ff (Renskrift) med overskrift Kappen Iddugjen Merknader og retting:
1.1 Hægeliti er retta til Helelitæ; etter str. 1 står Her efter Torbjør et vers = Landst. v. 2 Str. 2 er her tatt frå Landst. 1853 nr. II s. 22; Str. 4 står i margen med tilvising: Her efter Torbjørs udsagn et vers ganske som Landstad vers 4; str. 5.3, 6.3 og 14.3 bjartasellen er retta til bjartansellen 7.3 Iddhugjen er retta til Iddugjen; str. 8,9 og 10 er sett til seinare; 14.2 de er retta til mi; 18.3 etter inått står so sette til; få er streka ut; 18.4 men er streka ut; 19.3 etter no er so sett til; 19.4 etter bære er ett' sett til; str. 24 er streka ut; 32.4 både og længje er retta til bådi og længji; under oppskrifta står Hadde gløymt fleire vers som ho kåm etti mæ. Orig.ms. NFS M. Moe 25, s. 129ff med overskrift Kappen Iddugjen (Torbjør Ripilen) (2. gang 1891) Denne oppskrifta er berre tilleggstrofer som Torbjør Ripilen har kvede to år seinare. Strofene er het sett saman med oppskrifta frå 1889 etter tilvising av M. Moe (str.15, 16, 17, 20, 21, 22, 23, 28 og 29) Merknader: 16.44 etter svine står lød næsten som sve(i)ni; 23.2 etter græi står ondskab, detta gjore'n berre av græi, for at gjøre ondt; 28.2 etter kastar står oprindelig heter det siger Torbjør: hiskar'æ, hevar'æ høgt uppi væi; 29.2 etter krakar står Hot dæ æ, veit eg 'kje; me kallar dæ å kraka høystakkane når me set dei up (cfr. gln. kraka hev upp. Dette udtryk bruges endnu i Mo, 1891.
Comments